Utsnitt av billett for Olav og Gunhild Øverland.
Utsnitt av billett for Olav og Gunhild Øverland. Ingelinn Kårvand/NIA CC CC0

Med hjertet i to land – en families reise fra Norge til Canada

I 2023 mottok museet en stor donasjon fra Alane Joraan Overland. Alane er en Canadisk kvinne, men med sterke røtter i Tinn. Hennes besteforeldre utvandret fra Øverland gård og de bevarte og overførte kjærligheten til fødelandet til sine etterkommere.

Objektene Alane donerte kaster lys over en norsk families emigrasjon til Canada på begynnelsen av 1900-tallet. Gjennom personlige eiendeler, fotografier og arkivmateriale trer en spennende fortelling frem – om håp, tilhørighet og det å bygge et nytt liv langt hjemmefra

Olav Øverland

Passbilde av Olav Øverland Ukjent. Reprofotograf: Ingelinn Kårvand/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Olav vokste opp på Øverlandsstua som står her på Tinn Museum sammen med mor Joraan Torgeirsdatter, far Jon Øverland og sine åtte søsken. Olav var det femte barnet i søskenflokken.

Olav var født i 1882, på en tid da familiene ofte var store og de bodde på mindre gårder. F remtidsutsiktene til eget gårdsbruk var små. Han drømte nok tidlig om et annet liv, langt fra der han var vokst opp, derfor reiser Olav til USA for å søke lykken der. Allerede i 1902, da han er 19 år, registreres han med utreise til Boston. Der jobber han blant annet som gartner. Det finnes et kort Olav har skrevet til sin yngre bror Torger fra Minneapolis i 1910, da var Olav 28 år og fremdeles i USA. Den 8. januar 1920, etter 18 år i USA blir det utstedt pass fra myndighetene i Minneapolis for innreise til Norge for Olav. Vel hjemme i Norge treffer han huspiken som har begynt å jobbe på familiegården, Øverland gård. Olav er nå 38 år og ugift.

Gunhild Sveinsdatter Sauro

Visittkortfotografi av Gunhild Sveinsdatter Sauro Kjetil Greggarson Asland Reprofotograf: Ingelinn Kårvand/NIA Attribution-NonCommercial (CC BY-NC)

Gunhild vokste opp i Hovin med mor Aslaug Olsdatter Berg Lindøye, far Svein Olsson Sauro og hennes tre søsken. Gunhild ble født i 1889 og var yngst i søskenflokken.

Det er trange kår i familien til Gunhild. Hun er yngste søster og behovet for inntekt og jobb er stort. Gunhild reiser som ung kvinne til “byen” Rjukan der hun får seg jobb på Øverland gård som huspike. Her blir hun tatt godt imot av Olavs foreldre Joraan og Jon. Hun har post på gården da Olav kommer hjem til Norge i 1920. Gunhild er nå 31 år og ugift.

Den lange reisen

Gunhild og Olavs vielsesattest Ingelinn Kårvand/NIA Attribution-NonCommercial (CC BY-NC)

Gunhild og Olav blir et par, og den 4. mai 1923 gifter de seg i Rjukan kirke. Fredag 11.mai, bare få dager etter giftemålet, pakker de ned noen kjære eiendeler og forlater Øverland gård. De reiser til Christiania. Her har de først noen dagers bryllupsreise før de den 15.mai går ombord på SS Montcalm eid av Canadian Pacific og starter på sin første reise som ektefolk, og Gunhilds første reise over Atlanteren. De er spente på fremtiden i ett nytt land.

Den 26. mai 1923 er de fremme i Quebec i Canada og en 11 dager lang båtreise er over. Men reisen deres er langt fra ved sin endestasjon. Gunhild sin dagbok fra reisen forteller i detalj om reisen videre innover i landet, først til Winnipeg, en drøy to dagers togtur. Der blir de i nesten en uke, før de reiser videre gjennom Melville og Canora. Den 5. juni ankommer de Preeceville for første gang, her ser de på “Homesteads og andet land” som Gunhild skriver i dagboken sin. Den neste måneden reiser de vestover i landet og er innom mange byer for å se på land uten å finne noe de liker. Fredag 13. juli er de igjen tilbake i Preeceville, og her blir de værende. De tar losji hos forskjellige norske familier frem til deres eget hus står ferdig bygget og de kan starte for fullt på sitt nye liv i Canada.

De brevveksler hyppig med familien hjemme i Norge. De forteller hvordan livet er “over there” og hvordan familien vokser til med sine til slutt fire barn. Olav jobbet med “farming” og som “carpenter” i sitt nye liv, mens Gunhild var hjemmeværende. Tradisjonene og tilknytningen til fødelandet beholdt de gjennom hele sitt liv i Canada.

SS Montcalm som Gunhild og Olav reiste med. Ukjent, Wikimedia Commons CC CC0
Gunhilds pass Ingelinn Kårvand/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Olav og Gunhilds billett med SS Montcalm Ingelinn Kårvand/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Gunhilds dagbok Ingelinn Kårvand/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Utdrag dagbok 20.-26. mai 1923 Ingelinn Kårvand/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Utdrag dagbok 10.-16. juni 1923 Ingelinn Kårvand/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Olav og Gunhild Øverland med sine 4 barn. Ukjent, Reprofotograf: Ingelinn Kårvand/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Tingenes hjemkomst

I 2023 ble museet kontaktet av Olav og Gunhilds barnebarn Alane Joraan Overland. Hun fortalte om familiens historie og at besteforeldrenes ting var godt tatt vare på av familien hennes i alle årene siden Olav og Gunhild emigrerte til Canada. For Alane var det viktig at objektene skulle komme “hjem” til Øverland gård, og at de skulle bli tatt vare på for fremtiden. Hun gjorde en stor jobb med å dokumentere alle objektene og skrev ned all informasjon hun hadde om dem før hun sendte nesten 300 objekter tilbake til Norge.

Tingene som ble sendt tilbake var blant annet de tingene det nygifte paret Gunhild og Olav pakket med seg på Øverland gård da de reiste i 1923. Det er blant annet Gunhilds gamle tresko, klokkespillet brukt til kjørehesten, børsten til Gunhild, lommeboken til Olav, billettene deres med Canadian Pacific og ikke minst dagboken til Gunhild der hun forteller om reisen. Det er brev og postkort fra familien hjemme i Norge, bilder av hjemstedet og familiemedlemmer de har reist fra.

Kjernen i samlingen er dagboken til Gunhild. Med levende beskrivelser og ærlige refleksjoner gir hun et unikt innblikk i reisen over Atlanteren, møtet med det ukjente og savnet etter det kjente. Hennes ord gir stemme til mange som tok samme reise, men som ikke etterlot seg skriftlige spor.

Behandlingen av samlingen har omfattet digitalisering og katalogisering, med særlig vekt på å bevare materialets autentisitet og tilgjengeliggjøre det for fremtidige generasjoner. Samlingen er et viktig tilskudd til museets arbeid med å dokumentere norsk utvandring og de mange livene som ble formet i skjæringspunktet mellom to verdener. Vi retter en stor takk til Alane for denne generøse gaven til museet.

Klokkespillet

Lyden av klokkespillet fra Øverland gård. Kamerina Kulturverksted, Knut Nyheim Attribution-NonCommercial-ShareAlike (CC BY-NC-SA)
Klokkespillet fra Øverland gård Hilde P. Holm/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Olavs hammer kjøpt i Canada Hilde P. Holm/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Hilde P. Holm/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Vekt Hilde P. Holm/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Lommeboken til Olav Hilde P. Holm/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Lommeboken til Olav med innhold Hilde P. Holm/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Hestbjelle Hilde P. Holm/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Gunhilds armbåndsur Hilde P. Holm/NIA Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Øverlandstua og tilhørende bygg

Barndomshjemmet til Olav ble i 1931 kjøpt av Tinn Museum. Museet hadde lenge ønsket å få til en friluftsmuseum med den eldre bebyggelsen. Med kjøpet av Øverlandstogo og gårdens tilhørende bygg ble tunet utvidet slik at man kunne begynne å vise frem et autentisk bomiljø på museet. Det fulgte en del objekter inne fra byggene med i salget, og en del ble også kjøpt på auksjon rett etterpå. Byggene bevares nå i henhold til museets bevaringsplaner.

Øverlandstogo Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
Smia på Øverland Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
Uthus frå Øverland Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
Bur frå Øverland Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum

Order this image

Share to